Converting to Orthodoxy in Norway (It’s Been Done)



Converting to Orthodoxy in Norway (It’s Been Done)




A Romanian writer, Tudor is a graduate of the Faculty of Philosophy, University of Bucharest, Romania. He has published a number of articles related to philosophy and theology in different cultural and academic journals. His work focuses on the evolution of Orthodox spirituality in Western societies as well and he is going to publish a book of interviews with Westerners converted to Orthodoxy. In this article, he interviews Father Johannes Johansen, an Orthodox priest in Norway.


Fr. Johannes Johansen, Norway

St Sunniva of Selje, Norway (+10th ce.)


TP: First of all, please do tell us how you discovered Orthodoxy and why have you chosen the conversion to the Orthodox Church.

Fr. Johannes Johansen: By studying the Holy Bible. The Orthodox Church is the direct contuation of the Church that Christ himself founded on his holy apostles – the only possible Christian Church.

TP: What should we know about the Orthodox heritage of Norway, about the origins of Orthodoxy in Norway? When did actually appear the first Orthodox church in Norway?

Fr. Johannes Johansen: Everybody thinks that Norway was Roman Catholic the first 500 years and then Lutheran/protestant. BUT this is a truth which has to be corrected. The Christianity started to influence “Norway” already in the 8th century, and in the 1000-c. We have the history with St. Sunniva of Selja (described in The Saga about King Olav Tryggvason) and then we have St. Olav Haraldson who eventually Christianized Norway (Stiklestad 1030), and a little later st. Hallvard in Oslo-aerea) – all of it BEFORE the schism between Rome and the other Orthodox Churches. That means the Church/Christianity in Norway in that first period was Orthodox Church/Christianity (not “roman-catholic”).

The second point is in the far north-east: In 16. century the holy missionary Trifon came from Novgorod and Christianized all the eastern “skolt” laps (saami) people. He built the chapel in Neiden in 1565 – still existing, and the tribe he Christianized are still Orthodox people and belonging to our parish.

The third point is 1920 – when a group of ablout 1000 Russian refugee came from Archangelsk/Murmansk to Norway and founded “The Orthodox Church (St. Nicholas Parish) in Norway”, still existing, my parish. The parish has after that expanded much.

TP: Can you please talk about the fullness of the Norwegian Orthodox tradition among the other orthodox traditions in Eastern and Central Europe? I don’t know if this is a right question, but I am thinking about the fact that there should be a some kind of fullness as I have mentioned above.

Fr. Johannes Johansen: In fact, we can not yet talk about a Norwegian Orthodox cultural tradition, but we can say that it is in the process of being formed. First of all the language: we are using more and more norwegian (in stead of church-slavonic) because of the international composition of members in the parishes. We are also combining Russian/slavonic music with the byzantine. We have published a great range of books, and translated most of the liturgical texts.

TP: Who are the most important saints celebrated in the Norwegian Orthodox Church?

Fr. Johannes Johansen: We do not say “The Norwegian Orthodox Church” but “The Orthodox Church in Norway” (an important difference). The most important saints for Orthodoxy in Norway are: St. Sunniva, St. Olav, St. Hallvard and St. Trifon, the apostles Peter and Paul. St. Seraphim of Sarov and St. Nicholas.

TP: What can you say about the dialogue between the Norwegian Orthodox Church and the other local and traditional orthodox churches such as the Russian, the Greek or the Serbian one?

Fr. Johannes Johansen: We try to have good and friendly relations to them. But a great difference between them and us, is that they are very nationalistic, while we welcome people of all nationalities, for us the Orthodox faith and Tradition is the only thing that matters.

TP: Which are the most important Orthodox churches and monasteries in Norway?

St Nicholas Church in Oslo. St. Georges chapel in Neiden. St. Trifon monastery in Hurdal.

TP: I also wish to find out more information about the written books concerning the Orthodoxy in Norway. So, what books should we read so that we can better discover the Orthodox Church in Norway?

Fr. Johannes Johansen: In 2003 we published a book of the history of the parish of St Nicholas (the first and oldest parish in Norway) in Oslo. Now we are ready to publish a book about the monastery of St. Trifon also.

TP: Which is the main role and importance of the Orthodox Church in the Norwegian society at this moment?

Fr. Johannes Johansen: We try to defend traditional Christian dogma and moral standards againt modernism and secularisation. We are active in oecumenical movement to witness about Orthodoxy.

St Olav of Norway (+1030)

Fr. Johannes Johansen’s parish website can be found here.

This interview is one of many that will be published in the book “The rediscovery of Orthodox heritage of the West” by Tudor Petcu, containing interviews with different Westerners converted to Orthodoxy. It will be published in two volumes and the first one will appear by the end of this year.


Commemoration of the Holy Passion-bearer King Olav II Haraldson, Enlightener of Norway (+1030) – July 29




St Olav II of Norway (+1030)


st olaf 2.jpg

st olaf.jpg


Month of July



of the Holy Passion-bearer King Olav II Haraldson,

Enlightener of Norway

Composed by Reader Isaac Lambertson



At Vespers

At Lord, I have cried, these stichera, in Tone II: Spec. Mel.: With what wreaths of praise

With what wreaths of praise shall we crown the righteous Olav, for whose sake we celebrate today: the pillar of piety, the adornment of his people, the true advocate and intercessor for all Christians, who shone forth with splendour in his martyrdom? For Christ our God, Who hath great mercy, hath truly crowned him with a diadem of glory in the highest.

With what hymns of laudation shall we praise the holy passion-bearer Olav, who as an athlete of the Lord contended lawfully, fighting the good fight and finishing the race, for which he hath received the wreath of victory from the Judge of the contest? For Christ our God, Who hath great mercy, hath truly set him among the saints at His right hand.

With what vesture of hymnody shall we array Olav the blessed king, who, full of love for the Master of all, planted the seed of the Christian Faith in his homeland and watered it with his own blood, thus bringing it to goodly fruition? For this cause, Christ our God, Who hath great mercy, hath truly clad him in the bright raiment of gladness on high.

Glory: Idiomelon, in Tone V

In the blossom of thy youth thou didst cause the fear of the Lord to dwell within thy soul; and moved by zeal for His righteousness, thou didst not wander from the straight and narrow path of His commandments, O most blessed king; wherefore, cleaving unto Christ, thou didst lay down thy life for Him with gladness; for which cause the garden of paradise hath received thy most splendid soul, and thou now joinest chorus there with all the saints and Fortsett å lese «Commemoration of the Holy Passion-bearer King Olav II Haraldson, Enlightener of Norway (+1030) – July 29»

Pilegrimstur til Den hellige øya Selja, Norge, 2014



Pilegrimstur til Den hellige øya Selja, Norge, 2014




Hvor Sunniva og hennes reisefeller (seljumennene) kom fra Irland og tok sin tilflukt for å bevare sin kristne tro og hvor de endte sine dager en gang på 900-tallet. Her ble levningene deres funnet i 994-995 etter underfulle tegn, som fikk kong Olav Tryggvason på Tinget på Dragseid like ved (hvor 4 fylker vedtok å gå over til kristendommen) til å erklære henne som hellig. Det ble så bygget kirker og kloster og domkirke her.

Hvert år har vi fra hl. Nikolai menighet og filialer arrangert pilegrims-reise hit – nå omtrent for tyvende året på rad. Vi har ofte en samling med foredrag eller utstilling eller konsert kvelden før (7. juli) og på selve helligdagen 8. juli forretter vi liturgi i kirken i Selje (på fastlandet) – vi har tidligere pleid å ha liturgien ute på Selja-øya, men værforhold og annet gjør det for vanskelig. I fjor hadde vi med oss mama Mamuka og kor fra Georgia, i år hadde vi også med oss deltakere med tilknytning til Georgia – moder Thavoria og søstrene fra Valldalsklosteret som nå endelig har blitt opprettet OG f. Damaskinos som hører til det nyopprettede Seljeklosteret – alt under den georgiske kirkens jurisdiksjon! F. Damaskinos forrettet med oss i liturgien og m. Thavoria og nonnene fra Valldal gjorde tjeneste som kor. Og vi forretett både på norsk, engelsk og georgisk og gresk og kirkeslavisk!

Etter liturgien og en kort frokost, begav vi oss over til den hellige Selja-øya, og gikk i prosesjon fra båten gjennom klosterruinene og opp den bratte fjellsiden, tok en pust med litt informasjoner i ruinen etter hl. Sunnivas kirke hvor hennes relikvier befant seg i et praktfullt skrin inntil det ble flyttet til Bergen på slutten av 1200-tallet.

Videre gikk vi til Mikaelshola, hvor relikviene etter hl. Sunniva og selju-mennene ble funnet på slutten av 900-tallet. Her hadde vi bønnestund (moleben). Vel nede igjen kunne vi fylle flasker med vann fra den hellige kilden, før vi begav oss tilbake til fastlandet.

Den georgiske ortodokse kirken har tatt moder Thavoria og hennes fellesskap inn under sin jurisdiksjon og vedtatt å godkjenne opprettelsen av klosteret i Valldal (foreløpig innstallert i Norddal like ved) og et munkekloster på Selja (foreløpig innstallert i et hus tilhørende kunstneren Amdan på fastlandet, hvor f. Damaskinos bor). Oppe i hulen er det hengt opp en kopi av opprettelsesdokumentet for klosteret!

I Kommunehuset var det arrangert en utstilling av hele historien til hl. Sunniva og Selja like til opprettelsen av det ortodokse klosteret der, og en fin presentasjon av den ortodokse kirke og tro. Dette var noe kommuneledelsen hadde ønsket og tatt initiativ til!

Været 8. juli var strålende og kunne ikke blitt bedre. Så på alle vis var dette en svært vellykket og velsignet pilegrimstur.

Far Johannes


Heilage Sunniva på Selje i Noreg frå Irland (+996) – 8 juli




Heilage Sunniva på Selje i Noreg frå Irland (+996)

8 juli

Den heilage Sunniva eller Sankt Sunniva er ei kvinne som skal ha levd på 900-talet. Ho var vernehelgen for Bjørgvin bispedøme såvel som heile Vestlandet. I dag blir ho framleis rekna som vernehelgen for denne landsdelen, i tillegg til Bergen og nordisk ungdom. Minnedagen hennar er 8. juli.

Sunniva var ei irsk kongsdotter som flykta frå ein heidensk konge som ville gifta seg med henne. Ho kom med skip til øya Selja i Selje kommune, der ho og følgjet slo seg ned i ei hole. Folk som budde på staden meinte utlendingane stal sau av dei, og sende etter Håkon Jarl. Då Sunniva bad til Gud om at dei ikkje måtte falla i hendene på heidningane, fall tunge steinar ned og stengde igjen inngangen til hola. I ettertid skal mange under ha skjedd på øya, og då kong Olav Tryggvason fekk flytta steinblokkene i 996 fann dei kroppen til Sunniva, like heil som då ho levde.

Kilde: Wikipedia

Hellige Sunniva av Selja i Norge, fra Irland (+996)




Hellige Sunniva av Selja i Norge, fra Irland (+996)

Hellige Sunniva skal ha vært en kongsdatter fra Irland som var navngjeten for sin skjønnhet og sin rikdom. En hedensk, brutal og ivrig beiler truet henne til ekteskap, men i stedet for å underkaste seg denne mannen ga hun seg frivillig hen til den ukjente skjebne ved å forlate Irland med sine folk i tre skip uten seil, ror eller årer. Skipene drev nordover og deretter østover til de kom til vestkysten av Norge. Noen av folkene gikk på land på øya Kinn, mens Sunniva og de fleste andre gikk i land på øya Selja som ligger ytterst i Nordfjord i Sogn og Fjordane.

Folk på fastlandet så med mistro på de nyankomne og anklaget dem for å stjele sauer. Den hedenske befolkningen kom mot dem med sverd og ild, men da blåste det opp til en storm. Håkon Ladejarl sendte folk for å drepe dem i den tro at det var hærmenn, men da frelste Gud Sunniva og hennes folk ved å begrave dem under store steiner. Da Olav Tryggvason kom til Selja, fant han velluktende knokler, mens Sunniva så fortsatt ut som hun sov. Det ble bygd en kirke på stedet, og Sunnivas etterlevninger skal ha blitt skrinlagt i 996.



Αγία Σουννίβα (St Sunivva) η Ιρλανδή Παρθενομάρτυς στη Νήσο Selje της Νορβηγίας (+10ος αιώνας) – 8 Ιουλίου


Η Ορθοδοξία στη Νορβηγία

Αγία Σουννίβα (St Sunivva) η Ιρλανδή

Παρθενομάρτυς στη Νήσο Selje της Νορβηγίας (+10ος αι.)

8 Ιουλίου

Η Αγία Σούννιβα (St Sunniva) μεγάλωσε στα δυτικά της Ορθόδοξης Χριστιανικής Ιρλανδίας γύρω στα μέσα του δέκατου αιώνα. Ήταν μια σοφή και συνετή πριγκίπισσα, κόρη ενός τοπικού βασιλιά. Όταν πέθανε ο πατέρας της, ανέλαβε τη διακυβέρνηση του λαού της. Επειδή ήταν μια όμορφη και δυναμική παρθένος, πολλοί επίδοξοι μνηστήρες ζητούσαν το χέρι της. Ένας από αυτούς, άγριος και ισχυρός Βίκινγκ, την απείλησε επανειλημμένα, ότι θα επιτεθεί και θα αφανίσει το λαό της αν δεν τον παντρευτεί. Τότε η Αγία Σούννιβα, για να σώσει το λαό της, αποφάσισε να φύγει από τον τόπο της και να εμπιστευτεί την τύχη της στην πρόνοια του Ιησού Χριστού. Επειδή όμως η Αγία αγαπήθηκε από το λαό, τόσο για τη φροντίδα της προς τους φτωχούς καταπιεσμένους, όσο και για την ευσέβεια και την αρετή της, πολλοί επέλεξαν να την ακολουθήσουν στην αυτοεξορία της. Όχι μόνο άντρες, αλλά και γυναίκες και παιδιά. Όπως αναφέρουν λοιπόν τα αρχαία ιρλανδικά κείμενα, βγήκαν στην ανοιχτή θάλασσα μιμούμενοι την κιβωτό του Νώε, χωρίς κουπιά, πηδάλιο ή πανί και χωρίς όπλα, εναποθέτοντας πλήρως τη ζωή τους στα χέρια του Κυρίου.

Μετά από μεγάλο χρονικό διάστημα στη θάλασσα, το πλοίο της (ίσως να μην ήταν Fortsett å lese «Αγία Σουννίβα (St Sunivva) η Ιρλανδή Παρθενομάρτυς στη Νήσο Selje της Νορβηγίας (+10ος αιώνας) – 8 Ιουλίου»

Mellom Midgard Og Miklagard


Thomas Arentzen


helgenliv over landegrensene

De Hellige Protomartyrer Theodor væringen Vikinger

og hans sønn Johannes i Kiev fra Norge (+983)

12. Juli


Hellige Anna vikinger av Holmgard (Novgorod)

i Russland fra Sverige (+1050)



Finnes det vikinger eller andre skandinaver i den russisk-ortodokse helgenkalender? Og i så fall hvem er disse menneskene, og hvorfor har de fått sin egen festdag i det ortodokse kirkeåret? Nærværende artikkel forsøker å besvare disse spørsmålene ved å utforske livshistoriene til to skandinaviske utvandrere og deres familier. Siktemålet har vært å sammenholde sentrale slaviske og nordiske overleveringer for å gi en mest mulig helhetlig fremstilling av helgenlivene. Det har også vært et mål å peke på deler av den kulturutvekslingen som fant sted mellom Norden og de russiske områdene i de avgjørende årene da kristendommen slo rot både blant slavere og skandinaver.



Det russiske riket ble kristnet i år 988 e.Kr. ved Hl. Vladimir. Riket er ikke identisk med dagens Russland, men kaltes Rus’ og var sentrert om byene Kiev og Novgorod. Den dominerende folkegruppen var østslavere. Herskerslekten og andre ved hoffet var imidlertid av skandinavisk avstamning og hadde skandinaviske navn; Vladimirs farmor var Hl. Olga, og hennes navn er opprinnelig det nordiske ’Helga’ uttalt på russisk.
Alt lenge før Valdemars[2] tid hadde der funnes døpte i det store riket. I den gamle russiske krøniken Beretningen om de svundne år forteller munken Nestor om en fredspakt som inngås mellom den russiske fyrst Igor og det bysantinske keiserhus i år 945.[3] Det går klart frem av avtalen at russerne i religiøst henseende består av to hovedgrupper, de kristne og de som holder seg til hedendommen: ”de kristne russere blev taget i ed i den hellige Elias’ kirke, som står oven for bækken for enden af Pasyncaja Beseda og Fortsett å lese «Mellom Midgard Og Miklagard»