Converting to Orthodoxy in Norway (It’s Been Done)

92c66ee0430db8a4b5148a93fda04c26.jpg

HramNorge.jpg

Converting to Orthodoxy in Norway (It’s Been Done)

Source:

http://journeytoorthodoxy.comHERE

JOURNEY TO ORTHODOXY

A Romanian writer, Tudor is a graduate of the Faculty of Philosophy, University of Bucharest, Romania. He has published a number of articles related to philosophy and theology in different cultural and academic journals. His work focuses on the evolution of Orthodox spirituality in Western societies as well and he is going to publish a book of interviews with Westerners converted to Orthodoxy. In this article, he interviews Father Johannes Johansen, an Orthodox priest in Norway.

FJohannesNeiden2002_decoupe.jpg

Fr. Johannes Johansen, Norway

Selje_-_St_Sunniva-208x300.jpg
St Sunniva of Selje, Norway (+10th ce.)

 

TP: First of all, please do tell us how you discovered Orthodoxy and why have you chosen the conversion to the Orthodox Church.

Fr. Johannes Johansen: By studying the Holy Bible. The Orthodox Church is the direct contuation of the Church that Christ himself founded on his holy apostles – the only possible Christian Church.

TP: What should we know about the Orthodox heritage of Norway, about the origins of Orthodoxy in Norway? When did actually appear the first Orthodox church in Norway?

Fr. Johannes Johansen: Everybody thinks that Norway was Roman Catholic the first 500 years and then Lutheran/protestant. BUT this is a truth which has to be corrected. The Christianity started to influence “Norway” already in the 8th century, and in the 1000-c. We have the history with St. Sunniva of Selja (described in The Saga about King Olav Tryggvason) and then we have St. Olav Haraldson who eventually Christianized Norway (Stiklestad 1030), and a little later st. Hallvard in Oslo-aerea) – all of it BEFORE the schism between Rome and the other Orthodox Churches. That means the Church/Christianity in Norway in that first period was Orthodox Church/Christianity (not “roman-catholic”).

The second point is in the far north-east: In 16. century the holy missionary Trifon came from Novgorod and Christianized all the eastern “skolt” laps (saami) people. He built the chapel in Neiden in 1565 – still existing, and the tribe he Christianized are still Orthodox people and belonging to our parish.

The third point is 1920 – when a group of ablout 1000 Russian refugee came from Archangelsk/Murmansk to Norway and founded “The Orthodox Church (St. Nicholas Parish) in Norway”, still existing, my parish. The parish has after that expanded much.

TP: Can you please talk about the fullness of the Norwegian Orthodox tradition among the other orthodox traditions in Eastern and Central Europe? I don’t know if this is a right question, but I am thinking about the fact that there should be a some kind of fullness as I have mentioned above.

Fr. Johannes Johansen: In fact, we can not yet talk about a Norwegian Orthodox cultural tradition, but we can say that it is in the process of being formed. First of all the language: we are using more and more norwegian (in stead of church-slavonic) because of the international composition of members in the parishes. We are also combining Russian/slavonic music with the byzantine. We have published a great range of books, and translated most of the liturgical texts.

TP: Who are the most important saints celebrated in the Norwegian Orthodox Church?

Fr. Johannes Johansen: We do not say “The Norwegian Orthodox Church” but “The Orthodox Church in Norway” (an important difference). The most important saints for Orthodoxy in Norway are: St. Sunniva, St. Olav, St. Hallvard and St. Trifon, the apostles Peter and Paul. St. Seraphim of Sarov and St. Nicholas.

TP: What can you say about the dialogue between the Norwegian Orthodox Church and the other local and traditional orthodox churches such as the Russian, the Greek or the Serbian one?

Fr. Johannes Johansen: We try to have good and friendly relations to them. But a great difference between them and us, is that they are very nationalistic, while we welcome people of all nationalities, for us the Orthodox faith and Tradition is the only thing that matters.

TP: Which are the most important Orthodox churches and monasteries in Norway?

St Nicholas Church in Oslo. St. Georges chapel in Neiden. St. Trifon monastery in Hurdal.

TP: I also wish to find out more information about the written books concerning the Orthodoxy in Norway. So, what books should we read so that we can better discover the Orthodox Church in Norway?

Fr. Johannes Johansen: In 2003 we published a book of the history of the parish of St Nicholas (the first and oldest parish in Norway) in Oslo. Now we are ready to publish a book about the monastery of St. Trifon also.

TP: Which is the main role and importance of the Orthodox Church in the Norwegian society at this moment?

Fr. Johannes Johansen: We try to defend traditional Christian dogma and moral standards againt modernism and secularisation. We are active in oecumenical movement to witness about Orthodoxy.

Olaf-copy-219x300.jpg
St Olav of Norway (+1030)

Fr. Johannes Johansen’s parish website can be found here.

This interview is one of many that will be published in the book “The rediscovery of Orthodox heritage of the West” by Tudor Petcu, containing interviews with different Westerners converted to Orthodoxy. It will be published in two volumes and the first one will appear by the end of this year.

Reklamer

Hellige Georg ortodokse kapell  i Skoltebyen, Norge

http://heavenonearthorthodoxy.wordpress.com

HEAVEN ON EARTH – ORTHODOXY

Hellige Georg ortodokse kapell  i Skoltebyen, Norge


Hl. Paisios av Athos-Hellas, den hellige besøkende Australia (+1994) – 12. juli

http://saintpaisios.wordpress.com

SAINT PAISIOS OF MOUNT ATHOS

1pa45_small__99297-1431627270-900-900

elder-paisios

Hl. Paisios av Athos

den hellige besøkende Australia (+1994)

12. juli

Mye har blitt skrevet om Elderen. De som kjente ham best og sto ham nærmest har for det meste valgt å forbli stille. Jeg har imitert dem. Ikke fordi jeg var en av dem. Jeg har bare respektert hans minne. Jeg tror ikke Elderen brydde seg mye om mengde, størrelse eller publisitet. Vi var naboer i et tiår.

Jeg så folkemengdene som samlet seg i hagen hans. Vi viste pilegrimene veien til hytten hans. Jeg besøkte ham ikke ofte. Jeg fulgte visse besøkende og dro dit kun når jeg hadde stort behov. Jeg respekterte hans privat liv og tilbud om kjærlighet.

Han ble født i Kappadokia i Farasa, i 1924. Hans far var landsbyens bestyrer og hadde ti barn. Begge foreldre var kjente for sin forpliktelse til Kirken. Noen dager før de dro til Hellas, som en følge av den forferdelige katastrofen i Anatolia, ble han døpt av Hl. Arsenios av Kappadokia (+1924), som han senere skrev en vakker biografi om, og som gav ham sitt eget navn. På denne måten, som forfatteren og kunstneren Nikos Gavriil Pentzikis fra Thessaloniki sa, «er den levende fader Paisios den hensovnede fader Arsenios.» Som en spedbarnsflyktning kom han til Piraeus og ble deretter tatt med til Korfu, der hans fadder (Hl. Arsenios) sovnet inn i Herren, før barnet og hans familie flyttet videre til Konitsa. Han fullførte så vidt barneskolen og så tok opp snekkeryrket.

Etter han fullførte sin militærtjeneste, kom han til Det hellige berg for å bli munk, som var hans største ønske. Han bodde i vår skita, Hl. Panteleimon, som tilhørte det hellige Koutloumousiou-klosteret, i Esfigmenou, Filotheou, Katounakia, Hl. Galaktion på Sinafjellet, Iviron-skita, Stavronikita-klosteret, i hytten til russeren Papa Tykhon (+1968) viet til Det dyrebare kors, og i Koutloumousiou-cellen viet til Guds Moder. Selv som en ung mann, elsket han å bidra, studere og be. Han leste med særlig iver Helgenberetningene, Ørkenfedrene og Abba Isaak Syreren. Han lyttet med stor oppmerksomhet til sin åndelige far og besøkte Athos’ Eldste for å få deres råd.

Senere, selv om det ikke var hans ønske, ble han en rådgiver og veileder for mange. Han sa mye om plikten til å gjøre det som er riktig. Han brukte humor til å glatte over vanskelige situasjoner. Trøtt, syk og utmattet som han var, fortsatte han, helt til solnedgang, å berolige dem som kom med problemer. Natten var viet til bønn. Han kom i hu tusener av navn, både levende og døde, kreftsyke, dem med hjerteproblemer, de sinnssyke, besatte, lamme, rusmisbrukere, skilte ektepar, og de forlatte. Han pleide å si at han ba enda mer for de hensovnede. De trengte oss. Kun vi kunne hjelpe dem. Selv var han svært syk, men hans dårlige helse hindret ham ikke i hans åndelige strid.

Han lærte mye fra ødemarkens skole og lærte mange besøkene med fruktene av hans erfaring. Han talte om hvor nødvendig det var for sjelen å renses, å Fortsett å lese «Hl. Paisios av Athos-Hellas, den hellige besøkende Australia (+1994) – 12. juli»

Video – De hellige Ethenia og Fidelmia av Irland (+433)

http://irelandandbritishisles.wordpress.com

IRELAND AND BRITISH ISLES

I_1439931.jpg

De hellige Ethenia og Fidelmia av Irland (+433)

╰⊰¸¸.•¨*

ORTODOKS HJERTE

Commemoration of the Holy Passion-bearer King Olav II Haraldson, Enlightener of Norway (+1030) – July 29

http://faithbookorthodoxy.wordpress.com

FAITHBOOK – ORTHODOXY

norway.jpg

0d7a6b4b3d33a34f9dd9131068309cca.jpg

St Olav II of Norway (+1030)

132.jpg

st olaf 2.jpg

st olaf.jpg

00-king-st-olav-ii-of-norway-04-19-10-14.jpg

Month of July

THE 29TH DAY

Commemoration

of the Holy Passion-bearer King Olav II Haraldson,

Enlightener of Norway

Composed by Reader Isaac Lambertson

Source:

http://orthodoxengland.org.uk

http://orthodoxengland.org.uk/servolav.htm

ORTHODOX ENGLAND

At Vespers

At Lord, I have cried, these stichera, in Tone II: Spec. Mel.: With what wreaths of praise

With what wreaths of praise shall we crown the righteous Olav, for whose sake we celebrate today: the pillar of piety, the adornment of his people, the true advocate and intercessor for all Christians, who shone forth with splendour in his martyrdom? For Christ our God, Who hath great mercy, hath truly crowned him with a diadem of glory in the highest.

With what hymns of laudation shall we praise the holy passion-bearer Olav, who as an athlete of the Lord contended lawfully, fighting the good fight and finishing the race, for which he hath received the wreath of victory from the Judge of the contest? For Christ our God, Who hath great mercy, hath truly set him among the saints at His right hand.

With what vesture of hymnody shall we array Olav the blessed king, who, full of love for the Master of all, planted the seed of the Christian Faith in his homeland and watered it with his own blood, thus bringing it to goodly fruition? For this cause, Christ our God, Who hath great mercy, hath truly clad him in the bright raiment of gladness on high.

Glory: Idiomelon, in Tone V

In the blossom of thy youth thou didst cause the fear of the Lord to dwell within thy soul; and moved by zeal for His righteousness, thou didst not wander from the straight and narrow path of His commandments, O most blessed king; wherefore, cleaving unto Christ, thou didst lay down thy life for Him with gladness; for which cause the garden of paradise hath received thy most splendid soul, and thou now joinest chorus there with all the saints and Fortsett å lese «Commemoration of the Holy Passion-bearer King Olav II Haraldson, Enlightener of Norway (+1030) – July 29»

St George’s Orthodox Chapel: Hidden Treasure in Skoltebyen, Norway – Dian H., Grimstad, Norway

http://textsorthodoxy.wordpress.com

TEXTS – ORTHODOXY

St George’s Orthodox Chapel:

Hidden Treasure in Skoltebyen, Norway

by

Dian H., Grimstad, Norway

This chapel was built approximately around 1565 which is central for Russian Orthodox religious activities. This wooden building is neither tall nor spacious. It is approximately 16 m2. However, the chapel, with the overall area so called Skoltebyen is a protected area. Near the gate, there are information leaflets inside a metal box. However we didn’t get English version and only Finish and Russian versions left. The building is a bit hidden from the main road E6; you need to walk, following the walking path. When we came this summer, the Fortsett å lese «St George’s Orthodox Chapel: Hidden Treasure in Skoltebyen, Norway – Dian H., Grimstad, Norway»

Å bli og forbli en ortodoks kristen – Far Andrew Philips, Essex, Storbritannia

http://greatbritainofmyheart.wordpress.com

GREAT BRITAIN OF MY HEART

p712974694-5.jpg

Storbritannia

fr-andrew-phillips

Å bli og forbli en ortodoks kristen

av

Far Andrew Philips,

Colchester, Essex, Storbritannia

Kilde:

http://www.orthodoxengland.org.uk

http://www.orthodoxengland.org.uk/brorthoc.htm

ORTHODOX ENGLAND

Introduksjon

Av og til hører vi folk snakke om hvordan de ble medlemmer av Den ortodokse kirke. Selv om hver historie er interessant og kanskje til og med uvanlig, tror jeg historiene om hvordan mennesker forble trofaste ortodokse kristne, til tross for fristelse, er mer hjelpsomme.

Jeg har derfor ikke kalt denne talen, «Om å bli medlem av Den ortodokse kirke» men, «Om å bli og forbli en ortodoks kristen.» For å bli medlem av Den ortodokse kirke, som handler om eksterne forandringer, er ikke det samme som å bli en ortodoks kristen, som handler om interne forandringer. Og å forbli en ortodoks kristen er enda mer viktig, og derfor har jeg her brukt tre ganger så mye tid på det enn på å bli en ortodoks kristen.

OM Å BLI ORTODOKS

Konversjon og integrering

La oss definere våre ord her ved å si noe om dem. Først har vi det ubrukelige uttrykket «født ortodoks.» Dette finnes ikke. Ingen «fødes ortodoks», vi er alle født som hedninger. Det er derfor vi først har eksorsisme og så dåp. Mer akseptable er uttrykkene, «født i en ortodoks familie» og «vugge-ortodoks.» Det er interessant at folk som nedlatende bruker uttrykk som «født ortodoks» kaller konvertitters barn for ‘konvertitter’. Men etter deres eget uriktige språk, er ‘konvertitters’ barn «født ortodoks!»

Så har vi ordet «konvertitt.» Når folk sier de er konvertitter, spør jeg dem først: «Konvertitter til hva da?» Til greske eventyr? Til russisk mat? Til fariseisme? Til nostalgi for gammeldags anglikanisme eller katolisisme? Til en synkretisk intellektuell hobby?

Det er sant at vi på én måte alle er konvertitter fordi vi stadig må konverteres til Kristus. Dette er det vi ser i Salme 50 [51 i norske bibler]. Profeten David var også konvertert, «født på ny,» etter sin store synd. Dessverre brukes generelt ikke ordet konvertitt i en åndelig forstand, men i en sekulær en.

Jeg håper at når folk kaller seg selv for ‘konvertitter’, betyr dette at de er konvertert til kristendommen (som er det riktige ordet for ortodoksi). Jeg håper også at når de sier at de er konvertitter, betyr dette at de ble mottatt i Kirken veldig nylig. Dessverre må jeg innrømme at dette ikke alltid er tilfellet. Over årene har jeg møtt mennesker som ble medlemmer i Den ortodokse kirke ti, tjue, tretti år siden eller lengre, og som fortsatt er «konvertitter» og til Fortsett å lese «Å bli og forbli en ortodoks kristen – Far Andrew Philips, Essex, Storbritannia»