Spørsmål og Svar av Fader Serafim Rose, California, USA (+1982)

http://orthodoxyofmyheart.blogspot.com

ORTHODOXY OF MY HEART

Spørsmål og Svar 

av Fader Serafim Rose, California, USA (+1982)

Spørsmål: Kunne du ha sagt litt om Helligånden i den ortodokse lære og, i den sammenheng, synet på ikke-ortodokse sakramenter – om Helligånden er til stede i dem?

Svar: Vår Herre Jesus Kristus sendte ned Helligånden på pinsedagen, 50 dager etter Hans oppstandelse, 10 dager etter Han selv fór opp til himmelen, for å bli hos Kirken helt til tidens ende. Historisk sett, var det én Kirke Han grunnla.

Det har hendt i disse tider at folk har henvendt seg til historie for å finne denne Kirken. Ta, for eksempel, historien om Kirken i Uganda. På 1920 tallet, studerte to unge seminarister fra Uganda ved en anglikansk presteskole og begynte å se at den lære de ble gitt der ikke var den samme lære de fant i kirkefedrene. De begynte derfor å tenke at romersk-katolisismen måtte være svaret – at dette måtte være den oldtidlige Kirke. I ”jakten på den sanne, oldtidskirken” (som de kalte den), dro de for å studere ved en romersk-katolsk presteskole og igjen så at den lære de mottok der var noe annet en de gamle kirkefedrenes. De begynte å si, ”Hvis sannheten kan endres slik, hvor er da Kristi sannhet?” Og da hørte de om den ortodokse tro og gikk gjennom all slags strev for å finne ut hvor den var. Først fant de noen som kalte seg selv ortodoks men som var en sjarlatan, og delte ut det han kalte sakramenter. Når en gresk lekmann fortalte dem at det var noe ”rart” ved ham, så de dette, omvendte seg, og startet søket på nytt. Den første ortodokse biskopen de traff var ikke en spesielt god biskop, og sa, ”Å, det er ikke noe å bry seg om. Alle religioner er like, dra tilbake til anglikanerne.” Men de lot ikke dette fraråde dem. Til slutt fant de en ortodoks biskop som lærte det han skulle, og de ble ortodokse. I dag sprer Kirken seg gjennom Afrika: gjennom Uganda, Kenya, Zimbabwe, Tanzania, osv. Vi har til og med opptak av gudstjenestene deres, som er veldig imponerende. De har tatt bysantinsk, gresk, sang og, uten å prøve å endre den (de synger bare på deres egen måte, på deres eget språk), høres den veldig ærverdig ut, med en lokal afrikansk variant. De gjorde med bysantinsk sang det samme grekerne gjorde når de fikk den hebraiske.

Så disse afrikanerne søkte historien og fant ut at det er én Kirke som kommer ned til oss direkte fra Kristus og lærer det som ble holdt i oldtiden: den ortodokse Kirke. Fra et historisk perspektiv, kan du også se at de andre kirkene har gått bort fra dette: romersk-katolisismen først i det 11. århundre, når spørsmålet om pavens plass i Kirken endelig kom opp for alvor, og paven ikke godtok det ortodokse svaret, og tok hele vestkirken med seg.

Til denne dag, handler Helligånden i den ortodokse Kirke. I de fleste vestlige, protestantiske grupper, kalles det de har sjeldent for sakramenter, så du hadde kanskje ikke sett etter Helligåndens nåde i noe de heller ikke selv anser som sakramenter. Romersk-katolikker, så klart, og noen få andre grupper ser på seg selv som å ha sakramenter. Selv hadde jeg sagt at de sanne sakramenter, i den forstand at Kristus innstiftet dem, finnes kun i den ortodokse kirke: og de som bruker navnet på sakramenter, prøver å gjøre det beste de kan med dem – det er noe mellom sjelen og Gud, og det Gud ønsker å gjøre med den sjelen – det er Hans affære. Kanskje det er mer enn noe psykologisk; jeg vet ikke – det må Gud bestemme. Men hjelpemidlene Han innstiftet i Kirken har kommet ned til oss i dag i den ortodokse Kirke. Man kan faktisk se ved historisk undersøkelse at vi gjør det som ble gjort i oldtidskirken. Filip, for eksempel, tok den etiopiske hoffmannen ned til elven og døpte ham på akkurat samme måte som det vi gjør: tre neddykkelser i Treenighetens navn, Fader, Sønn og Hellig Ånd. Det er derfor ortodoksien er kjent for å være så ”gammeldags”: vi beholder de gammeldagse måtene som kom ned til oss fra Kristus, apostlene og Kirkens tidlige fedre.

Spørsmål: Kan du si noe om det ortodokse synet på ikke-kristne religioner?

Svar: Kristus kom for å opplyse menneskeligheten. Det er mange religioner utenfor Hans åpenbaring der tilhengerne er alvorlige – ikke bare djeveldyrkere – og der sjelen virkelig prøver å finne Gud. Jeg vil si at, før disse menneskene hører om Kristus, er disse religionene greie så langt de rekker, men de kan aldri føre deg til målet. Målet er det evige liv og himmelens rike, og Gud kom i kjødet for å åpne dette for oss. Derfor er kristendommen sann; du kan peke på de forskjellige sammenlignbare deler av sannheten i andre religioner, og de er ofte veldig dype, men de åpner ikke himmelen. Bare når Kristus kom til jorden og sa til røveren, ”Du vil være med Meg i Paradis,” ble himmelen åpnet for mennesker.

Spørsmål: Så har de som ikke har hørt om Kristus ingen tilgang til sannheten?

Svar: De som aldri har hørt om Kristus? – det må Gud bestemme. I det Gamle Testament hadde ingen hørt om Kristus heller, og så kom Kristus, og forkynte for dem i dødsriket. Også Hl. Johannes Døperen, som vi tror kom til dødsriket først, før Kristus, og forkynte at Kristus skulle komme dit for å frigjøre alle som ønsket å bli frigjort, som ønsket å tro på Ham. Så Gud kan åpne sannheten for dem som ikke hadde en sjanse til å høre: dvs. som ikke fornektet Evangeliet men ikke hørte det. Men så snart du mottar åpenbaringen, da har du mye større ansvar enn alle andre. Noen som mottar åpenbaringen om at Gud har kommet i kjød og deretter ikke lever i samsvar med den – det er mye verre for ham enn for noen hedensk prest eller slikt.

Oversatt fra Fr. Seraphim Rose, God’s Revelation to the Human Heart, Platina, CA: St. Herman of Alaska Brotherhood, 1997, s.39-42

Kilde:

http://www.norsk-ortodoks.com

http://www.norsk-ortodoks.com/2013/06/sprsmal-og-svar.html

DEN ORTODOKSE KATOLSKE KIRKE

Reklamer

Kristus er oppstanden! Han er sannelig oppstanden!

Kristus er oppstanden! Han er sannelig oppstanden!

Hellige Georg ortodokse kapell  i Skoltebyen, Norge

http://heavenonearthorthodoxy.wordpress.com

HEAVEN ON EARTH – ORTHODOXY

Hellige Georg ortodokse kapell  i Skoltebyen, Norge


Hl. Paisios av Athos-Hellas, den hellige besøkende Australia (+1994) – 12. juli

http://saintpaisios.wordpress.com

SAINT PAISIOS OF MOUNT ATHOS

1pa45_small__99297-1431627270-900-900

elder-paisios

Hl. Paisios av Athos

den hellige besøkende Australia (+1994)

12. juli

Mye har blitt skrevet om Elderen. De som kjente ham best og sto ham nærmest har for det meste valgt å forbli stille. Jeg har imitert dem. Ikke fordi jeg var en av dem. Jeg har bare respektert hans minne. Jeg tror ikke Elderen brydde seg mye om mengde, størrelse eller publisitet. Vi var naboer i et tiår.

Jeg så folkemengdene som samlet seg i hagen hans. Vi viste pilegrimene veien til hytten hans. Jeg besøkte ham ikke ofte. Jeg fulgte visse besøkende og dro dit kun når jeg hadde stort behov. Jeg respekterte hans privat liv og tilbud om kjærlighet.

Han ble født i Kappadokia i Farasa, i 1924. Hans far var landsbyens bestyrer og hadde ti barn. Begge foreldre var kjente for sin forpliktelse til Kirken. Noen dager før de dro til Hellas, som en følge av den forferdelige katastrofen i Anatolia, ble han døpt av Hl. Arsenios av Kappadokia (+1924), som han senere skrev en vakker biografi om, og som gav ham sitt eget navn. På denne måten, som forfatteren og kunstneren Nikos Gavriil Pentzikis fra Thessaloniki sa, «er den levende fader Paisios den hensovnede fader Arsenios.» Som en spedbarnsflyktning kom han til Piraeus og ble deretter tatt med til Korfu, der hans fadder (Hl. Arsenios) sovnet inn i Herren, før barnet og hans familie flyttet videre til Konitsa. Han fullførte så vidt barneskolen og så tok opp snekkeryrket.

Etter han fullførte sin militærtjeneste, kom han til Det hellige berg for å bli munk, som var hans største ønske. Han bodde i vår skita, Hl. Panteleimon, som tilhørte det hellige Koutloumousiou-klosteret, i Esfigmenou, Filotheou, Katounakia, Hl. Galaktion på Sinafjellet, Iviron-skita, Stavronikita-klosteret, i hytten til russeren Papa Tykhon (+1968) viet til Det dyrebare kors, og i Koutloumousiou-cellen viet til Guds Moder. Selv som en ung mann, elsket han å bidra, studere og be. Han leste med særlig iver Helgenberetningene, Ørkenfedrene og Abba Isaak Syreren. Han lyttet med stor oppmerksomhet til sin åndelige far og besøkte Athos’ Eldste for å få deres råd.

Senere, selv om det ikke var hans ønske, ble han en rådgiver og veileder for mange. Han sa mye om plikten til å gjøre det som er riktig. Han brukte humor til å glatte over vanskelige situasjoner. Trøtt, syk og utmattet som han var, fortsatte han, helt til solnedgang, å berolige dem som kom med problemer. Natten var viet til bønn. Han kom i hu tusener av navn, både levende og døde, kreftsyke, dem med hjerteproblemer, de sinnssyke, besatte, lamme, rusmisbrukere, skilte ektepar, og de forlatte. Han pleide å si at han ba enda mer for de hensovnede. De trengte oss. Kun vi kunne hjelpe dem. Selv var han svært syk, men hans dårlige helse hindret ham ikke i hans åndelige strid.

Han lærte mye fra ødemarkens skole og lærte mange besøkene med fruktene av hans erfaring. Han talte om hvor nødvendig det var for sjelen å renses, å Fortsett å lese «Hl. Paisios av Athos-Hellas, den hellige besøkende Australia (+1994) – 12. juli»

Video – De hellige Ethenia og Fidelmia av Irland (+433)

http://irelandandbritishisles.wordpress.com

IRELAND AND BRITISH ISLES

I_1439931.jpg

De hellige Ethenia og Fidelmia av Irland (+433)

╰⊰¸¸.•¨*

ORTODOKS HJERTE

Å bli og forbli en ortodoks kristen – Far Andrew Philips, Essex, Storbritannia

http://greatbritainofmyheart.wordpress.com

GREAT BRITAIN OF MY HEART

p712974694-5.jpg

Storbritannia

fr-andrew-phillips

Å bli og forbli en ortodoks kristen

av

Far Andrew Philips,

Colchester, Essex, Storbritannia

Kilde:

http://www.orthodoxengland.org.uk

http://www.orthodoxengland.org.uk/brorthoc.htm

ORTHODOX ENGLAND

Introduksjon

Av og til hører vi folk snakke om hvordan de ble medlemmer av Den ortodokse kirke. Selv om hver historie er interessant og kanskje til og med uvanlig, tror jeg historiene om hvordan mennesker forble trofaste ortodokse kristne, til tross for fristelse, er mer hjelpsomme.

Jeg har derfor ikke kalt denne talen, «Om å bli medlem av Den ortodokse kirke» men, «Om å bli og forbli en ortodoks kristen.» For å bli medlem av Den ortodokse kirke, som handler om eksterne forandringer, er ikke det samme som å bli en ortodoks kristen, som handler om interne forandringer. Og å forbli en ortodoks kristen er enda mer viktig, og derfor har jeg her brukt tre ganger så mye tid på det enn på å bli en ortodoks kristen.

OM Å BLI ORTODOKS

Konversjon og integrering

La oss definere våre ord her ved å si noe om dem. Først har vi det ubrukelige uttrykket «født ortodoks.» Dette finnes ikke. Ingen «fødes ortodoks», vi er alle født som hedninger. Det er derfor vi først har eksorsisme og så dåp. Mer akseptable er uttrykkene, «født i en ortodoks familie» og «vugge-ortodoks.» Det er interessant at folk som nedlatende bruker uttrykk som «født ortodoks» kaller konvertitters barn for ‘konvertitter’. Men etter deres eget uriktige språk, er ‘konvertitters’ barn «født ortodoks!»

Så har vi ordet «konvertitt.» Når folk sier de er konvertitter, spør jeg dem først: «Konvertitter til hva da?» Til greske eventyr? Til russisk mat? Til fariseisme? Til nostalgi for gammeldags anglikanisme eller katolisisme? Til en synkretisk intellektuell hobby?

Det er sant at vi på én måte alle er konvertitter fordi vi stadig må konverteres til Kristus. Dette er det vi ser i Salme 50 [51 i norske bibler]. Profeten David var også konvertert, «født på ny,» etter sin store synd. Dessverre brukes generelt ikke ordet konvertitt i en åndelig forstand, men i en sekulær en.

Jeg håper at når folk kaller seg selv for ‘konvertitter’, betyr dette at de er konvertert til kristendommen (som er det riktige ordet for ortodoksi). Jeg håper også at når de sier at de er konvertitter, betyr dette at de ble mottatt i Kirken veldig nylig. Dessverre må jeg innrømme at dette ikke alltid er tilfellet. Over årene har jeg møtt mennesker som ble medlemmer i Den ortodokse kirke ti, tjue, tretti år siden eller lengre, og som fortsatt er «konvertitter» og til Fortsett å lese «Å bli og forbli en ortodoks kristen – Far Andrew Philips, Essex, Storbritannia»

De hellige Ethenia og Fidelmia av Irland (+d. 433) – 11. januar

http://irelandofmyheart.wordpress.com

IRELAND OF MY HEART

screen-shot-2016-04-08-at-8-58-50-am.png

Co. Roscommon, Irland

RN-Roscommon-County-Sign.jpg

eithne_and_fidelma_full.jpg

De hellige Ethenia og Fidelmia av Irland (+d. 433)

Minnedag: 11. januar

gobnat_full.jpg

gobnat_lowerpanel_detail2.jpg

290px-Patrick1.jpg

Den hellige Patrick av Irland (+461)

lifeofsaintpatri00cusa_0337.jpg

Hl. Patrick av Irland & Hl. Ethenia og Hl. Fidelmia

H121_Eithne.jpg

De hellige Ethenia og Fidelmia av Irland (+d. 433)

Minnedag: 11. januar

De hellige Ethenia (Ethna, Ethne, Eithne, Ethenea) og Fidelmia (Fedelma) ble født tidlig på 400-tallet i Irland. De var døtre av kong Laoghaire av Connacht i det vestlige Irland og blant de første som ble omvendt av den hellige Patrick av Irland (385-461) (Pádraig). De to søstrene mottok sløret fra hans hånd, og tradisjonen sier at de døde umiddelbart etter å ha mottatt den hellige kommunion fra ham. Dette skjedde i 433 og deres minnedag er 11. januar.

Det fortelles at en sommerdag gikk de små døtrene til kong Laoghaire av Connacht, Ethna og Fedelma, som knapt var ute av barndommen og fulle av lek, til sitt daglige bad på et privat sted nær palasset, et sted som ingen kom til så tidlig på morgenen. Men denne spesielle dagen ble de overrasket over å høre stemmer og se telt slått opp på den gresskledde bredden av dammen. Det var en summing av et fremmed språk og nå og da brøt en vakker stemme ut i sang og blandet seg med fuglesangen i den nærliggende skogen og elvens brus. Patrick og hans ledsagere, som hadde kommet i nattens løp med et budskap til kongen av Connacht, ba officiet på latin. Til slutt fikk begge gruppene øye på den andre.

Den eldste prinsessen spurte: «Hvem er dere og hvor kommer dere fra?» Patrick nølte før han sa: «Vi har viktigere ting å fortelle dere enn bare våre navn og hvor vi kommer fra. Vi vet hvem den ene sanne Gud er som dere skulle tilbe…» Jentene ble henrykt heller enn irritert. I et lynglimt syntes noe å lyse opp inne i dem og lage et blendende hvitt lyshav i deres hjerter og sinn. De visste straks at dette var virkelige nyheter og at det var sant. Alt hendte på et øyeblikk. Deretter stilte de en hel strøm av spørsmål: «Hvem er Gud?» «Hvor bor han?» «Vil han leve for evig?» igjen og igjen slik oppstemte unge mennesker gjør.

Patrick svarte på hvert spørsmål raskt og enkelt. Han var også henrykt, for lyset som flammet opp i jentene var også i ham, og de tre lysene sammen skapte en kolossal glød. Alle andre sto og lyttet henført og følte seg heldige over å se den hellige mannen og de vakre jentene og Den Hellige Ånd i deres midte. «Å, fortell oss hvordan vi skal finne den gode Gud. Lær oss mer om den Fortsett å lese «De hellige Ethenia og Fidelmia av Irland (+d. 433) – 11. januar»