Den hellige Liberata eller Wilgefortis (119-139) – 20. juli

http://saintsofmyheart.wordpress.com

SAINTS OF MY HEART

Den hellige Liberata eller Wilgefortis (119-139)

20. juli

Wilgefortis var en av ni døtre av den hedenske kongen av Portugal. Sammen med søsknene ble hun kristen, og hun avla kyskhetsløfte. Faren ville at hun skulle gifte seg med den hedenske kongen av Sicilia, men da ba hun til Gud at han ville gjøre henne så lite tiltrekkende at ingen mann ville se på henne igjen. Gud lot det da vokse ut bart og skjegg i ansiktet hennes, og frieren forsvant. Faren spurte hvordan dette hadde gått til, og hun svarte at hun ikke ville ha noen annen brudgom enn den korsfestede. Rasende sa faren at hun skulle få det som hun ville – og korsfestet henne.

Liberata ble født i år 119 i Balcagia, nå Bayona (gal: Baiona) i provinsen Pontevedra i det sørvestre hjørnet av regionen Galicia i det nordvestre Spania. Hun var datter av de hedenske foreldrene Lucius Castelius Severus og hans hustru Calsia. Han var romersk guvernør i provinsene Gallaecia og Lusitania, som utgjør den vestligste delen av Den iberiske halvøy.

En gang mens mannen var ute og reiste i sine områder, fødte Calsia ni døtre i én fødsel. Hun ble skremt av denne flerfødselen og var full av avsky over det faktum at hun hadde født nilinger som om hun var en simpel bondekone (eller et dyr!). Hun fryktet å bli avvist av mannen for ekteskapelig utroskap, så hun bestemte seg for å kvitte seg med de uønskede døtrene. Hun overlot dem til sin trofaste tjenestepike Sila og ga henne ordre om å drukne dem i største hemmelighet i Río Miñor. Mannen kan ikke ha visst om graviditeten og i alle fall ikke om fødselen.

Men tjenestepiken Sila var nettopp blitt døpt som kristen, så på vei til elven innså hun at hun ikke kunne begå en slik fryktelig forbrytelse. Derfor dro hun til en vennligsinnet families hjem og fikk jentebarna døpt av den hellige biskop Ovidius (San Ovidio) med navnene Quiteria, Liberata, Victoria, Marina, Germana, Eufemia, Marciana, Genibera og Basilia, og de vokste opp i den kristne tro. Av Gudsfrykt ofret de ni søstrene sin jomfruelighet til Herren.

I det andre århundret nådde en fryktelig forfølgelse av de kristne også til Balcagia. Hedningene anga de hellige jomfruene, som ble arrestert og brakt for guvernør Lucius Castelius. Han truet dem med straff hvis de holdt fast ved kristendommen, men de svarte fast at de foretrakk å dø tusen ganger i stedet for å oppgi troen på Kristus. Castelius ble imponert over jentenes styrke og fant også at de hadde en forbløffende likhet med hans hustru. Han spurte om deres opprinnelse og kalte på Calsia, som straks anerkjente dem som sine døtre. Deretter fulgte en kamp i hans hjerte mellom farskjærligheten og en guvernørs plikter. Da han fikk vite at de var hans egne døtre, inviterte han dem til å gi avkall på Kristus i bytte for å kunne leve omgitt av den luksus og komfort som var deres fødselsrett. Han gjorde sitt ytterste for å overbevise dem og ba dem inntrengende om å ofre til gudene. Deres mor prøvde også å overtale dem under mange tårer, men ingenting lyktes. Dette gjorde faren rasende, så han fornyet truslene og ga dem en dag til å bestemme seg for å tilbe avgudene eller dø.

De ni søstrene ble enige om å forhindre den forbrytelsen det ville være dersom det var deres egen far som drepte dem, så de flyktet fra byen etter hver sin rute. Deretter ble hver av dem fanget og led martyrdøden i ulike områder over hele den kjente verden rundt Middelhavet.

De to hellige søstrene Marina (Mariña, Marinha, Margarida, Gema) og Liberata (Librada, Libérate) ha lidd martyrdøden på korset den 18. januar 139 i en alder av tyve år i byen Aguas Santas nær Orense i Galicia. De franske kildene sier at Liberata (Sainte-Libérate) ble halshogd i skogen Montus og ligger i en sarkofag fra 1300-tallet i den befestede kirken Saint-Jean-Baptiste i Mazéres. tre mil fra sin søster Quiteria i Aire-sur-l’Adour. Festen for Marina feires den 18. juli, mens Liberata feires den 20. juli.

Når det gjelder hennes syv andre «søstre», skal den hellige Quiteria ha lidd martyrdøden i Aire-sur-l’Adour i Gascogne i Sør-Frankrike, alternativt i Marjaliza i provinsen Toledo i regionen Castilla-La Mancha, og hennes minnedag er 22. mai. Den hellige Victoria (Vitoria, Rita) feires den 17. november sammen med Acisclus av Córdoba. Den hellige Germana (Gemma) skal ha lidd martyrdøden i Numidia, en av de romerske provinsene i Afrika, som en av gruppen den hellige Paulus av Numidia og sytten ledsagere som har minnedag 19. januar. Basilia (Basilissa) er den samme som den hellige Basilla av Smyrna, mens den hellige Marciana (Marica) led martyrdøden i Toledo og har minnedag den 12. juli. Den hellige Eufemia (Eumelia) led martyrdøden i Auria i Orense og minnes den 16. september. For den hellige Genibera (Genebra, Gemma) oppgir kildene ingen minnedag.

Den hellige Wilgefortis som en helgen som har makt til å ta bort triste tanker, og derfra er det utledet at hennes beskyttelse strekker seg til alle de onder som man ønsker å unngå, spesielt skrøpeligheter og plager. Samtidig er hun den som gir oss godene fred og ro.

På korset sa Liberata til de tilstedeværende at alle som ville huske hennes lidelse, skulle bli befridd fra alle byrder og vanskeligheter. Dette har ført til at hun ble påkalt av menn og kvinner som var fanget i ulykkelige ekteskap. I England er hennes patronat mer spesifikt: Hun påkalles av kvinner som ønsker å kvitte seg med brysomme ektemenn (to be disencumbered) under navnet Uncumber.

Hennes navn på de forskjellige språk viser til hjelp og befrielse fra bekymringer: Liberata (latin, Galicia og Italia), Libérate, Livrade (Frankrike), Livrade (Gascogne), Librada (Spania), Uncumber (England), Kümmernis, Kummernis, Gehilfe, Hülfe, Hulpe (Hilfe) (Tyskland), Ontkommer, Ontkommena, Oncommer, Ontcommer, Ontcommene, Ontcommenit, Ohnkummer (Nederland), Komina, Comera, Comeria, Cumera, Cumerana, Cumernissa, Kumerana, Kummernus, Kumini, Kumernus, Dignefortis, Dinjefortis, Hilgefortis, Reginfledis, Regenfledis, Múnia (i Barcelona, kult utdødd), Combre, Souci, Wilgefortis, Vilgefortis, Virgefortis, Vierge Forte (i Provençe), Eutropia (i Hellas) og Starosta (i Tsjekkia).

Reklamer

Video – «Gudførerinne og Jomfru» på norsk og gresk

http://edelweissofmyheart.wordpress.com

EDELWEISS OF MY HEART

ygucs2.jpg

«Gudførerinne og Jomfru» på norsk og gresk

https://sites.google.com/site/heilageherman/

Hl. Herman av Alaska menighet

Kristiansand, Noreg

 

NORWAY

Pilegrimstur til Den hellige øya Selja, Norge, 2014

http://havefaithorthodoxy.wordpress.com

HAVE FAITH – ORTHODOXY

Selja_foto_Selja-forlag_640x426.jpg

Pilegrimstur til Den hellige øya Selja, Norge, 2014

Kilde:

http://home.online.no/~thorosl/Kirkeside/index.htm

DEN ORTODOKSE KIRKE I NORGE

HELLIGE NIKOLAI MENIGHET

Hvor Sunniva og hennes reisefeller (seljumennene) kom fra Irland og tok sin tilflukt for å bevare sin kristne tro og hvor de endte sine dager en gang på 900-tallet. Her ble levningene deres funnet i 994-995 etter underfulle tegn, som fikk kong Olav Tryggvason på Tinget på Dragseid like ved (hvor 4 fylker vedtok å gå over til kristendommen) til å erklære henne som hellig. Det ble så bygget kirker og kloster og domkirke her.

Hvert år har vi fra hl. Nikolai menighet og filialer arrangert pilegrims-reise hit – nå omtrent for tyvende året på rad. Vi har ofte en samling med foredrag eller utstilling eller konsert kvelden før (7. juli) og på selve helligdagen 8. juli forretter vi liturgi i kirken i Selje (på fastlandet) – vi har tidligere pleid å ha liturgien ute på Selja-øya, men værforhold og annet gjør det for vanskelig. I fjor hadde vi med oss mama Mamuka og kor fra Georgia, i år hadde vi også med oss deltakere med tilknytning til Georgia – moder Thavoria og søstrene fra Valldalsklosteret som nå endelig har blitt opprettet OG f. Damaskinos som hører til det nyopprettede Seljeklosteret – alt under den georgiske kirkens jurisdiksjon! F. Damaskinos forrettet med oss i liturgien og m. Thavoria og nonnene fra Valldal gjorde tjeneste som kor. Og vi forretett både på norsk, engelsk og georgisk og gresk og kirkeslavisk!

Etter liturgien og en kort frokost, begav vi oss over til den hellige Selja-øya, og gikk i prosesjon fra båten gjennom klosterruinene og opp den bratte fjellsiden, tok en pust med litt informasjoner i ruinen etter hl. Sunnivas kirke hvor hennes relikvier befant seg i et praktfullt skrin inntil det ble flyttet til Bergen på slutten av 1200-tallet.

Videre gikk vi til Mikaelshola, hvor relikviene etter hl. Sunniva og selju-mennene ble funnet på slutten av 900-tallet. Her hadde vi bønnestund (moleben). Vel nede igjen kunne vi fylle flasker med vann fra den hellige kilden, før vi begav oss tilbake til fastlandet.

Den georgiske ortodokse kirken har tatt moder Thavoria og hennes fellesskap inn under sin jurisdiksjon og vedtatt å godkjenne opprettelsen av klosteret i Valldal (foreløpig innstallert i Norddal like ved) og et munkekloster på Selja (foreløpig innstallert i et hus tilhørende kunstneren Amdan på fastlandet, hvor f. Damaskinos bor). Oppe i hulen er det hengt opp en kopi av opprettelsesdokumentet for klosteret!

I Kommunehuset var det arrangert en utstilling av hele historien til hl. Sunniva og Selja like til opprettelsen av det ortodokse klosteret der, og en fin presentasjon av den ortodokse kirke og tro. Dette var noe kommuneledelsen hadde ønsket og tatt initiativ til!

Været 8. juli var strålende og kunne ikke blitt bedre. Så på alle vis var dette en svært vellykket og velsignet pilegrimstur.

Far Johannes

 

Heilage Sunniva på Selje i Noreg frå Irland (+996) – 8 juli

http://irelandofmyheart.wordpress.com

IRELAND OF MY HEART

d331p6436t4.jpeg

i34.jpg

Heilage Sunniva på Selje i Noreg frå Irland (+996)

8 juli

Den heilage Sunniva eller Sankt Sunniva er ei kvinne som skal ha levd på 900-talet. Ho var vernehelgen for Bjørgvin bispedøme såvel som heile Vestlandet. I dag blir ho framleis rekna som vernehelgen for denne landsdelen, i tillegg til Bergen og nordisk ungdom. Minnedagen hennar er 8. juli.

Sunniva var ei irsk kongsdotter som flykta frå ein heidensk konge som ville gifta seg med henne. Ho kom med skip til øya Selja i Selje kommune, der ho og følgjet slo seg ned i ei hole. Folk som budde på staden meinte utlendingane stal sau av dei, og sende etter Håkon Jarl. Då Sunniva bad til Gud om at dei ikkje måtte falla i hendene på heidningane, fall tunge steinar ned og stengde igjen inngangen til hola. I ettertid skal mange under ha skjedd på øya, og då kong Olav Tryggvason fekk flytta steinblokkene i 996 fann dei kroppen til Sunniva, like heil som då ho levde.

Kilde: Wikipedia

Saint Tryfon Orthodox Monastery (Skete) in Hurdal, Norway

http://heavenonearthorthodoxy.wordpress.com

HEAVEN ON EARTH – ORTHODOXY

Økolandsby 2.jpeg

Saint Tryfon Orthodox Monastery (Skete) in Hurdal, Norway

Telephone Number:
63 98 96 80
Priest Email Address:
fader.johannes@ortodoks.org
Web Address:
http://www.ortodoks.org

Saint Tryphon Skete

Rv180

Hurdal, Akershus, Norway

Click here

Link: Ortodoks – Hellige Trifon Ortodoks Kloster (Skita) i Hurdal, Norge

IMG_20150912_121113.jpg

http://www.ortodoks.org

Ortodoks

Hellige Trifon Ortodoks Kloster (Skita) i Hurdal, Norge

Telephone Number:
63 98 96 80
Priest Email Address:
fader.johannes@ortodoks.org

Hellige Trifon Ortodoks Kloster (Skita) 

Rv180

Hurdal, Akershus, Norge

Klikk her