Hellige Sunniva av Selja i Norge, fra Irland (+996)

http://saintsofmyheart.wordpress.com

SAINTS OF MY HEART

plyazh-xoddevik-v-norvegii-thumb-07.jpg

i34

Hellige Sunniva av Selja i Norge, fra Irland (+996)

 

Hellige Sunniva skal ha vært en kongsdatter fra Irland som var navngjeten for sin skjønnhet og sin rikdom. En hedensk, brutal og ivrig beiler truet henne til ekteskap, men i stedet for å underkaste seg denne mannen ga hun seg frivillig hen til den ukjente skjebne ved å forlate Irland med sine folk i tre skip uten seil, ror eller årer. Skipene drev nordover og deretter østover til de kom til vestkysten av Norge. Noen av folkene gikk på land på øya Kinn, mens Sunniva og de fleste andre gikk i land på øya Selja som ligger ytterst i Nordfjord i Sogn og Fjordane.

Folk på fastlandet så med mistro på de nyankomne og anklaget dem for å stjele sauer. Den hedenske befolkningen kom mot dem med sverd og ild, men da blåste det opp til en storm. Håkon Ladejarl sendte folk for å drepe dem i den tro at det var hærmenn, men da frelste Gud Sunniva og hennes folk ved å begrave dem under store steiner. Da Olav Tryggvason kom til Selja, fant han velluktende knokler, mens Sunniva så fortsatt ut som hun sov. Det ble bygd en kirke på stedet, og Sunnivas etterlevninger skal ha blitt skrinlagt i 996.

 

Reklamer

Αφιέρωμα της Νορβηγικής εφημερίδας Dagen: Νορβηγικοί ύμνοι για το Άγιον Όρος

https://norwayofmyheart.wordpress.com

NORWAY OF MY HEART

596e6d20bd10f.jpg

Αφιέρωμα της Νορβηγικής εφημερίδας Dagen:

Νορβηγικοί ύμνοι για το Άγιο Oρος

Παναγιώτης Σαββίδης

«Το Άγιον Όρος είναι το πνευματικό κέντρο της Ορθοδοξίας. Η μοναστική πολιτεία και χερσόνησος της Μακεδονίας είναι ένας βαθύτατα πνευματικός τόπος, πλήρης σημείων και θαυμαστών γεγονότων», αναφέρει η εφημερίδα «Dagen»

Με τίτλο: «Θαύματα στο τελευταίο προπύργιο της Ρωμαϊκής Αυτοκρατορίας», η καθημερινή εφημερίδα «Dagen» της Νορβηγίας, δημοσιεύει πολυσέλιδο αφιέρωμα – ύμνο στη μοναστική πολιτεία του Αγίου Όρους. «Απαράλλακτο για περισσότερα από 1.000 χρόνια. Συχνά απροσπέλαστο στο γενικό κοινό. Το Άγιον Όρος είναι το πνευματικό κέντρο της Ορθοδοξίας. Η μοναστική πολιτεία και χερσόνησος της Μακεδονίας είναι ένας βαθύτατα πνευματικός τόπος, πλήρης σημείων και θαυμαστών γεγονότων», αναφέρει στην εισαγωγή του αφιερώματος ο αρχισυντάκτης της εφημερίδας Bjørn Olav Hammerstad, επισημαίνοντας με νόημα:

«Δεν επιχειρούμε με αυτό το αφιέρωμα να τεκμηριώσουμε θαύματα. Διηγούμαστε απλώς, λίγες από τις συγκλονιστικές ιστορίες που συνδέονται με τον βίο της πνευματικής αυτής χερσονήσου».

Η εφημερίδα Dagen κυκλοφορεί από το 1919 στο Μπέργκεν και είναι καθημερινή, ενώ έχει και διαδικτυακή έκδοση. Ο διευθυντής έκδοσης, Vebjørn Selbekk, είναι ένας Fortsett å lese «Αφιέρωμα της Νορβηγικής εφημερίδας Dagen: Νορβηγικοί ύμνοι για το Άγιον Όρος»

Helgener Terence og Neonilli og deres barn Sarbelus, Fotius, Theodulus, Hierax, Nita, Vele og Eunice, martyrene i Syria (+249) – Oktober 28,

http://saintsofmyheart.wordpress.com

http://orthodoxsaintvalentine.wordpress.com

ORTHODOX SAINT VALENTINE

SAINTS OF MY HEART

 

Helgener Terence og Neonilli og deres barn

Sarbelus, Fotius, Theodulus, Hierax, Nita, Vele og Eunice,

martyrene i Syria (+249) – Oktober 28,

Martyrene Terence og Neonilla og deres barn: Sarbelus, Fotius, Theodulus, Hierax, Nita, Vele og Eunice led martyrdøden under en forfølgelse av kristendommen under keiser Decius (249-250). De ivrig bekjente Kristus og fordømte avgudsdyrkelse. For dette hedningene utsatt hele den kristne familien til forferdelige tortur og pinsler, men klarte ikke å få dem til å gi avkall på den sanne tro. Så ble de hellige martyrene halshugget, og fikk kroner av martyrdom.

Hellige Trifon Ortodoks Kloster (Skita) i Hurdal, Norge

Hellige Trifon Ortodoks Kloster (Skita) i Hurdal, Norge

Telefonnummer: 63 98 96 80
Prest E-postadresse: fader.johannes@ortodoks.org

Web Address:
http://www.ortodoks.org

Hellige Trifon Ortodoks Kloster (Skita) 

Rv180

Hurdal, Akershus, Norge

Klikk her

Hellige Trifon Ortodoks Kloster (Skita) i Hurdal, Norge

http://www.ortodoks.org/Velkommen.html

ORTODOKS – HELLIGE TRIFON SKITA

Hellige Trifon Skita i Hurdal er et lite kloster tilknyttet Den ortodokse kirke i Norge – Hellige Nikolai Menighet (www.ortodoks.com). Klosteret ble etter en innledende periode fra 1976 i Oslo opprettet på Sivesind (V-Toten) i 1985. Senere (år 2000) flyttet det til Skabland i Hurdal. Skita er et minikloster, middelveien mellom institusjonsklostrene og eremittilværelsen. I dette tilfelle består fellesskapet av to munker: arkimandritt f. Johannes og hierodiakon f. Serafim.

Vår virksomhet er preget av menighetsarbeid, i tillegg til bønnen og gudstjenestene, produksjon av bivokslys og publisistisk virksomhet (se litteraturlisten).

Klosteret består av hovedbygningen, hvor vi bor og hvor det er lokaler for samlinger: seminar, kurs og sosialt samvær etter gudstjenester. Videre hl. Serafim av Sarovs skogskapell som ble innviet til 100-årsdagen for hans kanonisering i 2003, samt kirken til ære for ”Den levendegjørende Treenighet og minne om hl. Trifon av Petsjenga”. (Innviet 2010). I 2011 vil det bli reist et klokketårn i tilknytning til kirken.

Klosteret er innviet til ære for den russiske helgenen Trifon, munken som misjonerte blant skoltesamene i det nåværende østlige Finnmark på 1500-tallet og som bl. a bygget St. Georgs kapell i Neiden (hører inn under hl. Nikolai menighet). Dette både fordi vi ønsker å stå i den samme tradisjon som han, men også fordi vi i en viss betydning henger sammen med hans virke, og fordi vi ønsker å fortsette hans arbeid.

Vi inviterer til feiringer tre ganger i året: 28. desember for hl. Trifon, 12. juli for de hl. apostlene Peter og Paulus og 1. august for hl. Serafim av Sarov.

Norges første ortodokse kloster
Hellige Trifon Skita 1985-2015 – 30 år.

Hl. Trifon var en munk som kom fra Novgorod-området til Nord Ishavs områdene, grunnla et kloster og misjonerte blant skoltesamene. Han virket bl.a. i områder som den gang var ingenmanns- og allemanns-land, dvs. det var skoltenes land, men her var ingen stats-autoritet. Ikke før 1826, da grensen mellom Norge og Russland ble trukket. Det betyr at hl. Trifon virket i områder som senere skulle defineres som en del av kongeriket Norge. Og det betyr igjen at han på sett og vis også tilhører den ortodokse historien i Norge.

For oss ortodokse i Norge, og da spesielt for hl. Nikolai menighet har hl. Trifon særlig betydning. Grunnleggerne av menigheten kom fra hl. Trifons områder – Murmansk – Archangelsk – hvor man hadde særlig venerasjon for hl. Trifon, og det nevnes også i grunnleggingspapirene for menigheten. Videre har jo menigheten St. Georgs kapell i Neiden – som ble bygget av hl. Trifon i 1565 – i sin forvaltning, noe vi er veldig stolte av og glade for. For klosteret har han stor betydning som vårt lokale monastiske forbilde, og dramatiske hendelser i Petshenga-klosterets historie er nedtegnet i dokumenter i norske arkiver. Det ble naturlig å velge hl. Trifon som klosterets beskytter og forbeder og forbilde.

Hl. Trifons skita eller kloster ligger godt gjemt i skogen i Hurdal, og de som finner frem til klosteret, oppdager et bygningskompleks som minner mer om andre steder i verden enn Norge, selv om mye er gjort for å gi det hele til en norsk karakter tross alt. Og dette er altså det første eller eldste ortodokse kloster i Norge. Her er ikke mange beboere, broderskapet er lite, men aktivt og energisk opptatt av å fylle sine plikter og sine oppgaver. Hvordan havnet det her, og hvordan oppstod det?

Klosteret har en forhistorie som er verd å skissere opp, ettersom den ikke er uten betydning for det som ble resultatet.

Forhistorien:
1969 reiser Rolf Johansen fra Arendal til Nya Valamo kloster i Finland, med velsignelse fra erkebiskop Paavali, der ble han tatt hånd om i Kuopio av biskop Johannes som ledsaget ham til Valamo-klosteret. I Valamo ble han celle-tjener (kelejnik) hos igumen Simforian, og fikk dessuten i oppgave å assistere i kirken under gudstjenestene, bake prosforer og ringe med de 13 klokkene (hvor den største er på 1600 kg) til gudstjenester. Og gudstjenestene begynte kl. 2.30 og den nye ”ponomaren” måtte stå opp kl. 2 for å gjøre i stand det nødvendige. Han fikk også i oppgave å lese og synge i gudstjenestene som fremdeles foregikk på kirkeslavisk, så der lærte han seg kirkeslavisk. Det var 5 eldre munker fra det gamle Valaam der, og en svært gammel munk fra Petshenga, pluss en finsk novise.

Her ble den fremtidige f. Johannes et års tid, for så å avtjene værneplikt i den norske hæren, men i 1971 var han tilbake i Valamo. Til sammen var han der ca 2 år. Og det var to betydningsfulle år med grunnleggende og grundig innføring i det monastiske livet. Slik ble grunnen forberedt for Hl. Trifons kloster.

Hellige Trifons Broderskap
Senere – i 1975 påbegynte han teologiske studier på Det Teologiske Fakultetet på Universitetet i Oslo og det gjorde det mulig i for ham sammen med Kjell Sørensen (fader Serafim) å opprette ”Hl. Trifons Broderskap” i 1976. F. Serafim hadde et langt og nært samarbeid med forstanderen i Hl. Nikolai menighet, arkimandritt f. Therapon (Hümmerich), som gav ham trening og veiledning i det kirkelige livet. I Arupsgate i Gamlebyen i Oslo leide de to leiligheter. En som bolig med kapell, og den andre til utadretter virksomhet – som foredrag, seminar, utstilling, diskusjonsforum – og den begynnende forlagsvirksomheten. Her ble det utgitt en rekke hefter og mindre bøker om ortodoks tro. Likeså startet utgivelsen av tidsskriftet Ortodoks Røst, som var på ca 80 A5 sider med teologisk, filosofisk, hagiografisk, historisk og liturgisk materiale. I alt ble det utgitt 45 hefter. Både Ortodoks Røst og de andre heftene ble distribuert i et stort antall (utstyr og distribusjonskanaler tatt i betraktning). Og mange av dem som senere konverterte til Den ortodokse kirke stiftet sitt første bekjentskap med kirken, eller fikk fordypet sitt kjennskap til kirken gjennom dette.

Hellige Trifon Skita på Toten
I 1980 ble f. Johannes tonsurert til munk av biskop Roman (Zolotoff) i Nice, senere ble f. Serafim tonsurert av erkebiskop Georg (Wagner). I 1985 ble eiendommen Borstuen på Sivesind i Vestre Toten kjøpt og det ble med erkebiskop Georgs velsignelse den formelle starten på klosteret. Eiendommen var idyllisk med sin høye beliggenhet ved Sivesind-vannet, og med utsikt over Toten-bygdene, med et stabbur fra slutten av 1600-tallet, hovedhus fra 1710, en stor låve som etter hvert fikk romme bl.a kirken, og et kårhus fra 1940-årene som ble brukt som gjestehus. Her befant klosteret seg i 15 år, til år 2000.

Hellige Trifon Kloster i Hurdal
I år 2000 flyttet klosteret til en mer egnet, om enn ikke så pittoresk, eiendom i Skrukkelia i Hurdal. En forhenværende skole fra 1954 var til salgs, den hadde vært skole bare i 7 år, senere hadde den vær både leirsted for Indremisjonen og fabrikk, men hadde stått tom noen år. Bygningen var i en viss forfallen tilstand, men solid og med mange gode kvaliteter (den var reist som et prestisjeprosjekt av kommunen i sin tid). Dit flyttet klosteret, En separat 3-roms leilighet ble selve boligen, resten ble kirke, bibliotek, kontor, lysverksted og gjesterom. Eiendommen som er på skogbevokst 10,5 da ble etter hvert bebygd med garasje og vedbod, i 2003 sto Hl. Serafim av Sarovs kapell ferdig till 100-års feiringen av hans kanonisering. Det er bygget som en russisk tshasovna, ikke ulikt Neiden-kapellet. Senere i 2010 hadde vi kirken ferdig. Den ble viet til ære for Den Hellige Treenighet og til minne om hellige Trifon. Den ble bygget etter modell av en kirke på Kosovo fra 1400-tallet. Dette var for å vise solidaritet med serberne i Kosovo. Innvendig ble den prydet med ikonostas utskåret i nøttetre i Beograd, Ove Nikolai Svele malte ikoner, likeså ble det laget alter og stasidier på samme verksted i Beograd. Veggene ble dekket med fresker som to serbiske kunstnere laget. Senere fikk vi også laget et kenotaf (symbolsk grav) for hl. Trifon. Øvrig utstyr er fra Russland og Hellas. I 2011 ble det bygget et klokketårn etter modell fra Georgia. Der er det hengt opp en simandron (”Signalbrett”) av massiv eik (laget av treskjæreren Johannes Rieber) og 8 klokker (fra 10k til 326k) produsert i Ekaterinburg i Russland. En port etter rumensk mønster ble reist samtidig ved inngangen til det nedre platået. Og i tiden 2012-2014 ble det bygget en vannvielses-paviljong etter modell av en tilsvarende i Zica-klosteret i Serbia. Nå til slutt bygges det en mur med porthus og kapell over etter bulgarsk inspirasjon mellom kirken og beboelseshuset. Det skal være ferdig til 30-års feiringen i august 2015. Mye av dette ble mulig bare fordi to venner av klosteret, Svein og Kirsten Sandvold gjorde en slik ufattelig stor innsats både med bygging og glass-utsmykning.

I denne tiden har arbeidet med litteratur bare økt, og det har blitt utgitt et stort antall bøker og hefter til hjelp for dem som vil fordype seg i den ortodokse kirkes teologiske tradisjon og åndelige liv. Det er en måte å være misjonerende på, uten å trenge seg inn på noen. Det samme gjelder de seminarer og foredrag som arrangeres. Kulturkvelder er en annen måte å hjelpe folk til å komme nærmere kirken på og befri dem fra fordommer.

En annen viktig virksomhet i klosteret er produksjonen av bivokslys til gudstjenestene. Det brukes et stort antall vokslys i ortodokse gudstjenester, og f. Serafim har etter hvert fått god trening i å produsere disse. Det er også en viktig inntektskilde for klosteret.

Klosterlivet
Det vesentlige i et kloster er selvfølgelig ikke de ytre omstendigheter og rammer, selv om de er viktige nok som vitnesbyrd om den ortodokse, monastiske spiritualitet. Men da er det også viktig at det faktisk finnes en slik åndelig kjerne i dette. Etter hl. Trifons forbilde har klosteret hele tiden lagt vekt på den hesykhastiske tradisjonen. På grunn av de beskjedne ytre rammene, har det vært nødvendig å konsentrere seg om innhold, mer enn om ytre former. Bønnen og gudstjenestene er det vesentlige. Og i klosteret har det blitt gjort et stort oversettelsesarbeid, som har gjort det mulig å forrette gudstjenester på norsk hver dag og på de store høytidene. Likeså har det blitt arbeidet med den musikalske tilretteleggingen, hvor den gammel-russiske znamennij-sangen har vært normen.

Aften og morgengudstjenester er den daglige rammen om annet arbeid i klosteret. En gang i måneden inviteres det til liturgi.

Utover dette er det Jesus-bønnen som har stått i fokus, og som vil få ytterligere plass i klosterets åndelige liv. En kort presentasjon og oversettelse av deler av Filokalia har blitt gjort i klosteret, likeså En russisk Pilegrims fortellinger. Dette er også noe som må settes inn i denne sammenhengen.
Fremover
I 2014 kjøpte et medlem av menigheten et småbruk som var lagt ut for salg. Det grenser direkte mot klosteret, og det var en stor lettelse at eiendommen ikke fikk nye eiere med helt annen innstilling. Tvert imot – den nye eieren ønsker at den skal være til nytte for klosteret, både som gjestehus og dyrkingsland. Hun har også kjøpt en annen eiendom som grenser opp mot klosteret, hvor hun selv skal bo og leve som nonne. For tiden er hun bosatt i Pokrov-klosteret i Bussy-en-Othe i Frankrike. Dette lover også godt for klosteret, som desssverre ikke har hatt noen reelle kandidater til å fortsette virksomheten. Men fremtiden er uviss, vi gjør vårt og legger resten i Guds hender.

DSC00066-leveled.jpg

Bilder av Hellige Trifon Ortodoks Kloster (Skita) i Hurdal, Norge

porten.jpg

glo_Hurdal_04_10_2014_D713923.jpg

kirkekuppel-leveled.jpg

glo_Hurdal_04_10_2014_D714217.jpg

Stensrudvegen -8-leveled.jpg

serafimkapell inne-leveled.jpg

serafimkapell-leveled.jpg

shapeimage_2.png

_MG_5279.jpg

ahj_Hurdal_04_10_2014_D814022x.jpg

shapeimage_1-1.png

Bogen-Smaabruk

Hurdal, Norge

De Hellige Mel og Melchu av Ardagh, Irland (+488) – 6. februar

http://irelandofmyheart.wordpress.com

https://norwayofmyheart.wordpress.com

NORWAY OF MY HEART

IRELAND OF MY HEART

atlantic-light-drohnen-aufnahmen-1024x576

Irlanda

melphoto

De hellige Mel og Melchu av Ardagh, Irland (+488)

6. februar

De hellige Mel (Mael, Moel) og Melchu (Maelchu) ble født på begynnelsen av 400-tallet og skal ha vært to av de fire sønnene av den hellige Patrick av Irlands (385-461) (Pádraig) hellige søster Darerca og hennes andre mann, Chonas Bretoneren (Conis, Chonis) (de andre to brødrene var de hellige Muinis og Rioch). Darerca skal i alt ha hatt sytten sønner og to døtre. Ifølge den irske hagiografen og historikeren John Colgan, som skrev Trias Thaumaturga og Acta Sanctorum Hiberniae, ble alle sønnene biskoper over hele Irland, og noen av dem regnes som hellige. Det må bemerkes at en biskop i Irland på den tiden var mer som dagens monsignori – det ble utnevnt store mengder av dem og de hadde lite makt bortsett fra myndigheten til å ordinere, mens det var abbedene som utgjorde det egentlige kirkelige hierarkiet.

I den biografien om Patrick som kalles Vita Tripartita eller Tripartite Life of St. Patrick, «Den tredelte livshistorie om den hellige Patrick», skrevet av den hellige Eimhin av Rosglas, heter det at de fire brødrene fulgte onkelen Patrick til Irland og hjalp ham med å Fortsett å lese «De Hellige Mel og Melchu av Ardagh, Irland (+488) – 6. februar»

Αγία Σουννίβα (St Sunivva) η Ιρλανδή Παρθενομάρτυς στη Νήσο Selje της Νορβηγίας (+10ος αιώνας) – 8 Ιουλίου

https://norwayofmyheart.wordpress.com

NORWAY OF MY HEART

Η Ορθοδοξία στη Νορβηγία

Αγία Σουννίβα (St Sunivva) η Ιρλανδή

Παρθενομάρτυς στη Νήσο Selje της Νορβηγίας (+10ος αι.)

8 Ιουλίου

Η Αγία Σούννιβα (St Sunniva) μεγάλωσε στα δυτικά της Ορθόδοξης Χριστιανικής Ιρλανδίας γύρω στα μέσα του δέκατου αιώνα. Ήταν μια σοφή και συνετή πριγκίπισσα, κόρη ενός τοπικού βασιλιά. Όταν πέθανε ο πατέρας της, ανέλαβε τη διακυβέρνηση του λαού της. Επειδή ήταν μια όμορφη και δυναμική παρθένος, πολλοί επίδοξοι μνηστήρες ζητούσαν το χέρι της. Ένας από αυτούς, άγριος και ισχυρός Βίκινγκ, την απείλησε επανειλημμένα, ότι θα επιτεθεί και θα αφανίσει το λαό της αν δεν τον παντρευτεί. Τότε η Αγία Σούννιβα, για να σώσει το λαό της, αποφάσισε να φύγει από τον τόπο της και να εμπιστευτεί την τύχη της στην πρόνοια του Ιησού Χριστού. Επειδή όμως η Αγία αγαπήθηκε από το λαό, τόσο για τη φροντίδα της προς τους φτωχούς καταπιεσμένους, όσο και για την ευσέβεια και την αρετή της, πολλοί επέλεξαν να την ακολουθήσουν στην αυτοεξορία της. Όχι μόνο άντρες, αλλά και γυναίκες και παιδιά. Όπως αναφέρουν λοιπόν τα αρχαία ιρλανδικά κείμενα, βγήκαν στην ανοιχτή θάλασσα μιμούμενοι την κιβωτό του Νώε, χωρίς κουπιά, πηδάλιο ή πανί και χωρίς όπλα, εναποθέτοντας πλήρως τη ζωή τους στα χέρια του Κυρίου.

Μετά από μεγάλο χρονικό διάστημα στη θάλασσα, το πλοίο της (ίσως να μην ήταν Fortsett å lese «Αγία Σουννίβα (St Sunivva) η Ιρλανδή Παρθενομάρτυς στη Νήσο Selje της Νορβηγίας (+10ος αιώνας) – 8 Ιουλίου»

Link: Holy Nikolai Orthodox Church in Oslo, Norway

alesund-norway-8.jpg

http://ortodoks.org/Kirkeside/ENsite.html

Holy Nikolai Orthodox Church in Oslo, Norway

Saint Nikolai Eastern Orthodox Church

Tvetenveien 13, Helsfyr, Oslo

Norway

Click HERE & HERE